Kunnskap bekjemper fordommer

— Det viktigste vi kan gjøre i Norge nå er å bekjempe fordommer mot hiv og få ut kunnskap, sier tidligere helseminister Bent Høie til Helgemorgen.

scheduleOppdatert: 10.12.2021

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

Sammen med HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad og overlege ved infeksjonsmedisinsk ved UNN i Tromsø, satte Høie på Helgemorgen søndag fokus på hivsituasjonen i Norge og hva som gjenstår av utfordringer. Programmet kan høres i sin helhet her.

I Norge har det vært en nedgang i antall nydiagnostiserte de siste to-tre årene. — Det vi har lært gjennom de 40 årene med hiv og 25 år med veldig gode medisiner er at viruset ikke smitter partneren ved vellykket behandling, forteller Vegard Skogen. —Vi har fått en del andre elementer hvor risikogrupper ved å bruke hivmedisiner kan forebygge å bli smittet. Og covid gjorde at vi reiste mindre og det har vært mindre migrasjon. Alt dette sammen, vil ha vært med å bidra til at vi for første gang på mange år får under hundre tilfeller i år.

Skogen forteller at koronapandemien har gitt flere av hans pasienter et flash back. — Frykten for det uvisse, hvordan smitter viruset, smittefrykt, redsel for å få viruset, redsel for å smitt sine kjære. Mange av pasientene har fortalt at de kjente på mange av disse elementene. Det å stå i en pandemi, har preget deres hverdag.

Stort engasjement

På spørsmålet om hvorfor denne saken har engasjert Bent Høie, statsforvalter i Rogaland og tidligere helseminister, svarer Høie: —Det er en sak som berører mange i Norge. Jeg er homofil selv, har også derfor vært en del av det miljøet som har og er i risikogruppen for hiv. Det har gjort at jeg har hatt et større personlig engasjement i denne saken, og at jeg har sett noen perspektiver her som har vært viktige for å bidra inn i dette arbeidet.

Bent Høie var avgjørende i innføringen av den hivforebyggende behandlingen PrEP i Norge. Behandling som forebygging i denne saken er og var kontroversielt.

—Norge var et land som gjorde dette ganske tidlig, som en del av den offentlige helsetjenesten. Og det krevde personlig engasjement for å få det til, men det var HivNorge og pasientgruppen som sto på i den kampen. Det var de som gikk foran. Men så hadde jeg muligheten siden jeg hadde den posisjonen jeg hadde til å få gjort den siste biten av det arbeidet, forteller Høie.

Vi må lære av hiv og aidsarbeidet

— Erfaringen var at redsel førte til skam, og man ble redd for å være åpen, og man fikk beskyldninger i samfunnet om at de som ble smittet av hiv hadde ansvaret selv, fordi de opptrådde umoralsk. Det er virusets beste venn, for da tester man seg ikke og da er man ikke åpen og da får viruset beste vilkårene for å spre seg videre i samfunnet, sier Høie.

Høie viser til at vi har sett de samme tendensene under covid, hvor vi har kjeftet på hverandre, som har ført til skam og som har gjort smitteoppsporing vanskeligere enn det kunne ha vært.

— Det har vært et stigma ved denne sykdommen i mange år, sier Kolstad. — Kompetansen ute i samfunnet om utviklingen, at man er smittefri, har ikke nådd frem, så er det mange som møter på fordommer og mange møter på folk som bare husker hvordan det var på 80- og 90. tallet. mange syns det er vanskelig å snakke om det. Heldigvis har vi en del som har stått frem i mediene, som snakker mer åpent om det, og det hjelper en del til å prate med familie og venner.

Kunnskap er essensielt

— Det vi ser er at diskriminering, brudd på taushetsplikt og en rekke ulike utfordringer som hivpositive møter, det møter de faktisk i helsevesenet fordi kompetansen er for lav, forteller Kolstad. Og det er i grunnen skremmende, for nå er det slik at av de 4300 som lever med hiv i Norge i dag, så er over 50 % over 50 år og mange er på vei inn i omsorgs- og sykehjemstjenesten.

Alle tre er de enige om at kunnskap er essensielt. Kunnskapen om hiv må økes, det må være mer åpenhet i mediene, hiv må bli mer alminneliggjort, og det må bli økt kunnskap i den delen av helsetjenesten som nå skal ta imot eldre som lever med hiv.

Høie understreker det også fra politisk hold må jobbes for å få kunnskap i helsetjenesten og befolkningen. — Kunnskap hjelper mot fordommer. Er man under god behandling er den ingen smitterisiko, og man kan leve godt og lenge med hiv i dag. Internasjonalt må Norge virkelig fortsette vårt arbeid med å hjelpe de landene hvor hiv er en viktig årsak til at unge mennesker dør, oppfordrer han.

Les også

schedule08.03.2024

→ Kvinners helse og rettigheter i fokus  

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, rettes fokuset mot de ulike utfordringene kvinner står overfor, både nasjonalt og globalt. I likhet med UNAIDS vil HivNorge understreke behovet for å beskytte kvinners rettigheter for å sikre og ivareta helse, spesielt for jenter og kvinner som lever i fattigdom og i krigs- og konfliktområder. 

schedule07.03.2024

→ Informasjon til årsmøtets deltagere 

Vi har innkalt til ordinært årsmøte 21. mars 2024, kl. 18.30. Møtet holdes i HivNorges lokaler i Rosenkrantz' gate 4 i Oslo, men det vil også legges til rette for digital deltagelse. For å kunne delta på årsmøtet må du være medlem og ha betalt kontingent for 2023.