Ny politisk erklæring for å nå slutten på hivepidemien

FNs generalforsamling vedtok erklæringen 8. juni mot fire lands stemmer, hvor motstemmene ble ledet an av Russland. — Erklæringen inkluderer mye bra, men på viktige områder er den dessverre svekket i forhold til den forrige erklæringen fra 2016, sier Halvor Frihagen, HivNorges politiske rådgiver.

scheduleOppdatert: 10.06.2021

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Erklæringen strammer skruen og 90–90–90-målene blir til 95–95–95. Dette betyr at 95% av alle som lever med hiv skal kjenne sin status, 95 % av de som kjenner sin status skal motta antiretroviral behandling og 95 % av disse skal lykkes med full virussuppresjon.  I tillegg innfører erklæringen 10–10–10-mål for personer som lever med hiv, utsatte og andre prioriterte grupper. Målsettingene er:

  • at mindre enn 10 % av jenter og kvinner, personer som lever med eller er berørt av hiv, eller har forhøyet risiko for å få hiv opplever forskjellsbehandling på grunn av kjønn eller kjønnsbasert vold. 
  • at mindre enn 10 % av landene har restriktive juridiske eller politiske rammer som fører til at personer berørt av hiv nektes eller ikke får tilgang til tjenester. 
  • at mindre enn 10% av personer berørt av hiv opplever stigma og diskriminering. 

Det er helt nytt at slike samfunnsmessige mål innføres, ved siden av de kjente medisinske målene. Dette er blant punktene som har krevd mye tid og mange kompromisser under fremforhandlingene av erklæringen.  

Erklæringen peker på at det viktigste grepet for å nå målene er å redusere ulikhetene i verden. Tilgang til beskyttelse og behandling, og jenters og kvinners rett til å kontrollere sin egen kropp og sin egen seksualitet er helt sentrale virkemidler for å nå målene.  

— Det er store ulikheter mellom de forskjellige landene når det gjelder både 95- og 10-målene. De samfunnsmessige målene er viktige virkemidler for å få bukt med hivepidemien. Men det er ikke nok med lov- og holdningsendringer. Det er helt nødvendig med forbedret finansiering av hivtester, PrEP- og hivbehandling i lav- og middelinntektsland, om vi skal nå målene. Dette er et spørsmål om fordeling og bistand, sier Halvor Frihagen.

Uenighet og motstand

Erklæringens fokus på de særlig utsatte gruppene, key populations, er blant temaene som har ført til lange forhandlinger i forbindelse med erklæringen. På dette området er det kommet omfattende endringer som følge av forhandlingene frem mot erklæringen. — Noen stater har motvilje mot å nevne utsatte grupper, som seksuelle minoriteter. Det har også vært sterk motstand mot avkriminalisering av å leve med hiv og rusmisbruk. Motstanden synes å være bygget på moral og ikke kunnskap om hvordan man best beskytter forskjellige grupper mot hiv og aids, sier Frihagen. 

Les også

schedule23.07.2021

→ Barrierene for PrEP må fjernes

Under den internasjonale aidskonferansen IAS 2021 var det stort fokus på forebygging av nye hivtilfeller, de ulike verktøyene som er tilgjengelige og vil bli tilgjengelige i fremtiden. PrEP, den nye hivforebyggende vaginale ringen, Dapivirine, og PrEP som injeksjon er alle gode verktøy å ha, men hvordan kan vi sikre både tilgjengelighet for og bruk av disse verktøyene for personer i risikogrupper?

schedule21.07.2021

→ Nye anbefalinger for å forebygge livmorhalskreft

Kvinner som lever med hiv har seks ganger høyere risiko for livmorhalskreft, sammenlignet med kvinner som ikke lever med hiv. WHOs oppdaterte retningslinjer inneholder anbefalinger for screening og behandling for å støtte land med å oppnå screening- og behandlingsmål for 2030 i arbeidet mot eliminering av livmorhalskreft.

Scroll Up