90-90-90-målet er nådd

— Norge er i ferd med å stanse hivepidemien, hevder representanter fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus Ullevål og Helseutvalget i en artikkel i Tidsskriftet.

scheduleOppdatert: 04.12.2020

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

Et av delmålene i FNs bærekraftsmål er å stanse hiv/aidsepidemien innen 2030. Den første milepælen, det som kalles 90–90–90-målet, skal oppnås i år. I Tidsskriftet, som gis ut av den norske legeforeningen, sier forfatterne at vi allerede har nådd denne milepælen i Norge.

90-90-90-målet betyr at alle land skal ha diagnostisert minst 90% av alle som lever med hiv. 90% av de diagnostiserte skal være på hivbehandling og 90% av de på behandling skal være effektivt virussupprimert (ha færre enn 50 viruskopier per ml. blod). Målet er at alle land skal ha nådd disse målene innen utgangen av 2020.

Høyeste tall

For å vite om man har nådd det første 90-målet, om at minst 90% av alle som lever med hiv skal være diagnostisert, må man kjenne til mørketallet. Folkehelseinstituttet har tidligere beregnet et mørketall for å ligge mellom 7-10%. Dette tallet er antakelig overestimert, ifølge artikkelforfatterne. Siden positive hivtester har blitt meldt inn anonymt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), har det ikke vært mulig å koble tallet opp mot andre registre. Man vet derfor ikke hvor mange som har utvandret, dødd e.l. blant de som har testet positivt for hiv i Norge.

En kartlegging utført av Folkehelseinstituttet i årsskiftet 2019/20 viste at 4019 personer med hiv fikk oppfølging ved de ulike infeksjonsmedisinske klinikkene i Norge. 98% var på behandling, og 96% av disse var fullt virussupprimert. Dvs. tall godt innenfor 90-90-90-målet.

Artikkelforfatterne sier at — hvis man går ut fra at 93 % av personer som lever med hiv er diagnostisert, 98 % av disse står på behandling og 96 % av disse er virussupprimert, betyr det at ca. 87 % av personer som lever med hiv i Norge er virussupprimert. Det er en av de høyeste andelene blant de ca. 20 landene som anses å ha oppnådd målet.

Veien videre

Det forebyggende arbeidet i Norge har vist seg mangfoldig og effektivt. Målgrupperettet hivtesting, og hivtesting på flere arenaer, lavterskeltilbud og hurtigtesting, rask hivbehandling ved positive tester uavhengig av CD4-tall, tilgang på kondomer og ikke minst PrEP, har ført til at vi i Norge har epidemien under kontroll. Alle disse forebyggende tiltakene må videreføres. I tillegg løfte artikkelforfatterne frem at økt bevissthet om smitterisiko og sykdomstegn blant risikogrupper samt åpen kommunikasjon om hivstatus og PrEP-bruk ved sex med ikke-faste partnere er også viktig for å forebygge hivsmitte.

Artikkelforfatterne løfter likevel frem at det finnes potensial for å øke testaktiviteten blant menn som har sex med menn ytterligere. — Vi mangler data om testaktivitet for andre risikogrupper, som asylsøkere, innvandrere og heteroseksuelle menn som risikerer smitte på ferie i Sørøst-Asia.

Ved Oslo universitetssykehus etableres et kvalitetsregister. Dette vil bidra til ytterligere kompetanse rundt behandlingsstatus utover de nevnte 90-90-90-målet. Artikkelforfatterne løfter frem kvalitetsregistret InfCareHIV i Sverige, der det jobbes for et fjerde 90-mål med fokus på forbedret livskvalitet for personer som lever med hiv. — Dessuten vil et nasjonalt kvalitetsregister for hivpasienter, i tillegg til nominativ rapportering til MSIS, gi mulighet for å bruke mer avanserte modelleringsmetoder og finslipe mørketallsestimatet, mener artikkelforfatterne.

—Det er gledelig at Norge har oppnådd 90–90–90-målet. Vi må nå ruste opp enda mer i kampen for å nå det store målet: Ingen i Norge skal smittes med hiv, og alle personer som lever med hiv i Norge, skal kunne leve et tilnærmet normalt liv, slår artikkelforfatterne fast.

Artikkelen i Tidsskriftet er skrevet av Robert Whittaker (Folkehelseinstituttet), Øivind Nilsen (Folkehelseinstituttet), Arild Johan Myrberg (Helsedirektoratet), Rolf M. Angeltvedt (Stiftelsen Helseutvalget), Bente Magny Bergersen Infeksjonsmedisinsk poliklinikk, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og Hilde Kløvstad (Folkehelseinstituttet).

Les også

schedule24.02.2021

→ Større åpenhet rundt homoseksualitet

Da hiv kom ble det skrevet mye om homoseksualitet, siden det var menn som hadde sex med menn som ble hardest rammet av epidemien den første tiden. — Det bidro til større åpenhet, sier Arne Walderhaug, seniorrådgiver i HivNorge, i et intervju til NRK.

Scroll Up