– Det er for å beskytte henne, forteller Sam. Han er nemlig hivpositiv og har vært det i noen år. De tar ikke sjansen på å ha sex og har ikke hatt det siden han fikk vite om sin status. Sam forteller at det er et offer. Det er både vanskelig og slitsomt å være avholdende, men han mener samtidig det er viktig at ektefellen ikke blir smittet hvis hun skal bære frem et barn.

– Det er viktig å beskytte både henne og barnet, sier han. Sam er nemlig frisk som en fisk og har ennå ikke begynt på medisiner. Dermed er det en viss fare for at han kan bringe smitten videre, og den sjansen er verken kona eller han villige til å ta nå, selv ikke med kondom og i hvert fall ikke for å gjøre henne gravid.

SædvaskSå hva er alternativet? Hvordan skal de få barn?– Ved hjelp av sædvask, forklarer Sam. – Det finnes enkle metoder som kan vaske sæden min ren for virus. Denne kan så insemineres i konas egg og på den måten kan hun bli gravid med vårt felles barn.

Sædvask

Dette er en enkel og forholdsvis risikofri metode som gjennomføres som standard prosedyre i offentlig regi i Europa, blant annet i Danmark, Østerrike, Frankrike, Den tsjekkiske republikk og en rekke andre land. Internasjonale undersøkelser har kun påvist ett tilfelle hvor kvinnen er blitt smittet etter sædvask av sin hivpositive kjærestes/ektefelles sæd. Den mest sannsynlige årsaken var at sæden ikke var vasket grundig nok.

I Norge forholder det seg imidlertid annerledes. Sam ser utover det vestlandske vinterlandskapet utenfor vinduet i huset sitt. Det ser ut som om han drømmer om noe uoppnåelig. Og det er kanskje akkurat det han gjør for – Her får vi beskjed om at klinikkene verken har kapasitet, kompetanse eller utstyr til å håndtere sædvask fra en hivpositiv mann, sier han, forholdene er ikke lagt til rette for slik assistanse og dermed kan vi heller ikke få hjelp. Har vi ikke egne midler til å betale for sædvask og inseminasjon utenlands, må vi forbli barnløse.

FamilieplanleggingTidligere kunne par der mannen er hivpositiv få hjelp til sædvask og graviditet i Danmark, men det er ikke lenger mulig. Pågangen fra danske borgere er for stor.

Familieplanlegging

Også HivNorge merker at familieplanlegging og ønske om å få barn blir en mer og mer alminnelig del av det å leve med hiv i Norge i dag. – Vi ser en økende tendens til at par hvor minst en av partnerne er hivpositiv henvender seg til oss og ber om hjelp til å få barn uten å sette den andres og barnets helse i fare, opplyser juridisk rådgiver Inger-Lise Hognerud i HivNorge.

Sam forteller at han og ektefellen som første prioritet ønsker seg et felles barn. Dersom det viser seg ikke å være mulig, kan de vurdere å få sæd fra en hivnegativ donor eller kanskje også vurdere adopsjon. Han vil ikke utelukke de mulighetene, men han har heller ikke tenkt å gi opp å få egne barn ennå.

Problemet hans er blant annet at det begynner å haste. Han er allerede i slutten av trettiårene og ønsker ikke bli for gammel. – Vi ønsker jo heller ikke være for gamle når vi stifter familie, sier han.

Problemet hans er blant annet at det begynner å haste. Han er allerede i slutten av trettiårene og ønsker ikke bli for gammel.

Til utlandet for å få hjelpHan og kona har derfor bestemt seg for å ta skjeen i egen hånd og reise til utlandet for å få hjelp der. Det er kostbart, men Sam forteller at han har god inntekt, lever nøkternt og at de derfor har råd til å påta seg den utgiften det medfører.

Til utlandet for å få hjelp

Men han synes ikke det er riktig at de skal besørge alt selv. Han er stolt av å være norsk, sier han. Han er stolt av den velferdsstaten vi har bygget opp i dette landet og han betaler derfor skatten sin med glede. Det koster å ha et slikt velferdssystem og det er rimelig at alle, også han og kona, bidrar. Han synes også det er greit at han selv må være med på å betale det det koster å gjøre kona gravid. Men han synes norsk politikk på dette området har en symboleffekt og en slagside som han blir nedstemt av.

– Den behandlingen hivpositive som ønsker å få barn får her i landet møter er diskriminering, mener han. – Hivpositive som ønsker å få barn på en forsvarlig måte som ikke utsetter verken mor eller barn for smittefare, diskrimineres. I praksis tillates vi ikke å få barn.

– Det er en skjevhet som bør rettes opp, mener Sam. – Det handler om rettferdighet og likeverd, om også hivpositive skal oppleve seg selv som verdsatte og fullverdige borgere, fortsetter han.

Han understreker at han synes det er helt ålreit at mennesker som ønsker hjelp til å få barn er med på å dekke utgiftene. – Men man må komme frem til en fordelingsnøkkel som er felles for alle og som også inkluderer oss hivpositive, avslutter han.